08 mai Tar du utfordringen?
Noen utfordringer er lettere å ta enn andre. Dette fenomenet som har spredd rundt seg, der alle hopper i sjøen uansett vær… Man kan jo lure på hvorfor gjør vi dette alle sammen? Aftenpostens Web-tv hadde et innslag som helt tydelig inneholdt dårlig skjult kritikk av alles motivasjoner for å kaste seg på denne bølgen. At vi ønsker å fremstå som en som er sporty, tar utfordringer og er morsom. Og så da? – tenkte jeg. Er jeg kanskje ikke sporty, tar utfordringer og morsom? (I hvert fall en gang i blant.) Janteloven lenge leve…
Jeg er imponert over alle som har hoppet i havet og synes det er utrolig gøy å se hvor sporty mange faktisk er. Det har endret synet på flere jeg kjenner. Heia dere – alle som en. Og for de som ikke ønsker å gjøre det samme. Bra for dere! Stå på deres rett til å la vær.=) Ingen skal gjøre noe de ikke synes er gøy. Selv synes jeg det var råmorsomt.
Jeg badet faktisk to ganger denne dagen. Jeg skulle ut å padle sammen med to venninner, (Torunn og Monica). De hadde kastet seg på en mye større utfordring. #hundredagersprosjektet, og dette var deres aktivitet for dagen.
Da vi skulle sjøsette den ene kajakken kollapset deler av steinkaien Torunn og jeg stod på og sammen med en mengde veldig store kampesteiner ramlet vi i vannet . Vi slapp unna med en forslått finger, kne, hæl og albue fordelt mellom oss. Vi hadde utrolig flaks. Når pulsen hadde kommet ned i normalt tempo og vi kunne konstatere at Toruns finger ikke var brukket, kjørte vi hjem for å bytte til tørre klær så vi endelig kunne komme oss ut på sjøen, (og få badet…).
Livet er proppfullt av små og store utfordringer. Jeg har min egen lille/store ekstra-utfordring. Jeg kan absolutt elske det jeg holder på med om det er en hobby-greie, jobb-greie eller research av et interessant tema. Jeg kan holde på i timesvis, dagesvis, ukesvis. Men så snart noe av det blir flyttet over på en bør- eller må-liste, er det ikke fullt så gøy lenger. Da havner det snarlig på: det-finnes-alltid- en-dag-for-det-i-morgen-listen…
Jeg har for kort tid siden tatt på meg en av de største utfordringene på lenge. Denne bloggen =) Så langt er det pur glede. Jeg har lastet ned boken; 31 Days to build a better blog – av Darren Rowse for å hjelpe meg på vei.
Jeg tror #hundredagersprosjektet kan endre manges liv hvis de klarer å gjennomføre det. Dette prosjektet går ut på at man skal være i aktivitet i minimum 30 minutter hver dag i hundre dager. Min ikke overdrevne store selvinnsikt forteller meg at dette fort kan gå veldig dårlig. Selv for en som i sin ungdom, (et tidligere liv føltes det ut som i dag), var på grensen til treningsnarkoman. Ingen liker å kjenne på et nederlag, selv ikke ett der målene er konstruert og ingen overvåker om du klarer det eller ikke.
Derfor funderer jeg nå sterkt på om jeg kan klare å komme over dørstokkmilen hvis jeg senker listen bare bittelitt… Tenkte kanskje at et #femtiavhundredagersprosjektet kunne være innenfor rekkevidde? Jeg har jo et inderlig ønske om å bli mer aktiv, få mer energi inn i hverdagen. I stedet sitter jeg alt for godt i sofaen min hjemme. Skulle tro noen en dag kom på døren for å overrekke meg en pokal for Norges beste sofasliter med en dose Netflix og HBO på toppen.
Men 30 minutter annenhver dag, det klarer vi, eller? Man kan gå, sykle, svømme, løpe, stå på ski, padle kajakk, hva som helst så lenge man er i aktivitet og får opp pulsen. Høres dette fristende ut, (les: overkommelig)? Vi kan gjøre det sammen og dele den fantastiske innsatsen vår her, eller på Twitter, for eksempel under #femtiavhundredagersprosjektet. =) Det er alltid kjekkere å gjøre ting sammen med andre – få hjelp til å bli trukket etter nakkehårene over dørstokken. De første 3 meterne er de tøffeste…
Når skal vi hoppe i det? Noen forslag til startdato?… =)
**(Enda er bloggen så blodfersk at jeg regner med at jeg får ha nakkehårene mine i fred en stund til… ;))
#femtiavhundredagersprosjektet #overdørstokken
No Comments